Oslo Pride tar ny form i 2020
Oslo Pride LogoOslo Pride Logo
19. juni – 28. juni 2020

Bygdepride i koronaens tid

Fra første Bygdepride i 2018. Foto: Kjell Arne Steinsvik.

For få år siden var det vanskelig å se for seg at det skulle arrangeres Pridefestivaler i flere av Norges små bygder og byer. Da den første utgaven av Bygdepride i Ørsta/Volda gikk av stabelen i 2018 var det imidlertid mange som fulgte etter. Samme år fikk festivalen Møre og Romsdals fylkeskommunes likestillingspris. Takketalen inneholdt en setning som stadig siteres den dag i dag: Homofili smitter ikke, men det gjør Bygdepride.

Tekst av Caroline Ugelstad Elnæs

Litt etter litt dukket lignende arrangementer opp, i et mangfold av størrelser og former. Drivkraften var derimot alltid den samme: behovet for skeiv synlighet på bygda.

Bygdepride 2020 skulle egentlig avholdes i Volda og Ørsta 4.-9. mai, men må nå avlyses på grunn av koronaviruset.

Rune Sæbønes er en av initiativtakerne bak Bygdepride, og når Oslo Pride ringer Sæbønes sitter han ute i aprilsola etter arbeidsdagens slutt. Han forteller at de har startet nettbutikk som følge av koronaepidemien, og at han venter besøk av Anbjørn Steinholm Frislid, styreleder i Bygdepride.

– I kveld kommer Anbjørn til meg, og så skal vi sende ut første pakke.

Frivillige ildsjeler

Hvordan er det å drive en festival utelukkende ved hjelp av frivillige i koronaens tid? Sæbønes forklarer at det innebærer mye mobilisering blant ildsjelene, og at han er takknemlig for det. Varene fra nettbutikken sender de i posten til de som bor langt unna, og tilbyr å kjøre dem hjem til de som bor i nærmiljøet – selvfølgelig med god avstand til de fornøyde kundene.

Det var høsten 2017 da drømmen om Pride på bygda virkelig begynte å ulme. Sæbønes, som selv er journalist, kom i kontakt med Steinholm Frislid, som da satt i kommunestyret. De fant hverandre i den felles interessen for LHBT+aktivisme, og snakket ut om det å være skeive i Ørsta.

– Det var ikke det store nettverket her, sier Sæbønes om tiden før Bygdepride. Anbjørn hadde i kommunestyret selv stilt spørsmål om en egen handlingsplan for LHBT+-personer. Da begynte vi å fabulere om Pride i Ørsta og Volda.

Anbjørn Steinholm Frislid (til venstre) og Rune Sæbønes (til høyre) foran Ørsta kirke. Under Bygdepride 2021 vil det bli avholdt regnbuemesse i kirken. Foto: Bygdepride Ørsta/Volda

Mobilisering gjennom motstand

Sæbønes snakker ivrig og lidenskapelig om prosessen fram mot den første utgaven, som fant sted et knapt år etter at ideen oppstod. Da planleggingen for alvor skjøt fart på seg var det ikke bare på grunn av et etterlengtet skeivt samhold i Bygde-Norge, men også fordi motstanden og skepsisen var så åpenlys.

Høsten 2017 arrangerte en gruppe mennesker i det frikirkelige miljøet et seminar om det å være homofil, med en tydelig beskjed om at kristne homofile måtte leve i sølibat.

– Det reagerte vi kraftig på, og det var da vi laget vi en facebookside vi kalte Ørsta/Volda Pride og planla en pridemarkering i 2018. Det ble en voldsom mediesak, og stor oppmerksomhet på grunn av motstanden vi møtte. Målet var å fremme LHBT+personer sin rett i Ørsta og Volda, men også vise at aksepten for å være annerledes er stor her. Mye større enn det disse marginale gruppene som protesterer mot oss, gir inntrykk av.

– Den første paraden ble gjennomført til tross for motstand blant enkelte i lokalsamfunnet. Hvordan var det å gå nær parallelt med den såkalte Jesus-marsjen, som jo var en protest mot Prideparaden?

– Vi syns det var ugreit, sier Sæbønes og tar en pause før han fortsetter. Det var ekkelt. Enkelte av deres bannere sa jo rett ut at skeive lever i synd, men reaksjonen ble da bare større blant den tause majoriteten, og det bidro til å mobilisere, sånn at paraden bare ble en enda større suksess.

Vender blikket mot 2021

Å kalle Bygdepride en stor suksess må nesten kunne kalles en underdrivelse. Engasjementet rundt den første Pridemarkeringen overgikk all forventning, sier Sæbønes selv. Det er vanskelig å si med sikkerhet, men et beskjedent estimat på antall deltakere i den første paraden er omlag 2000 mennesker, deriblant 50 organisasjoner som hadde sluttet seg til rekkene. I tillegg til de som heiet fram paraden fra sidelinja. Siden den gang har arrangementet blitt større.

– Årets Bygdepride så ut til å bli den mest omfattende til nå, sier Sæbønes.

Med arrangementer blant annet i kirken, på Ivar Aasen-tunet og ungdomshuset i Volda, har festivalen gått fra å bare være et håp og en drøm til et årlig arrangement alle vil være med på.

– Det første året spurte mange seg: «Hva er dette?». Nå sier de: «Dette vil vi være med på». Det er ufattelig positivt.

– Har dere opplevd at Bygdepride har utgjort noen forskjell?

– Det har gjort en forskjell i positiv retning. De mariginale gruppene som holder på med sitt er alltid de samme – og de er få. De får bare holde på med sitt, men det som er viktig er at folk på gata, på puben, til og med i kirka, kommer bort og gir deg en vennlig klapp på skulderen.

Med koronautbruddet har kulturlivet blitt tvunget til å tenke nytt. Årets Bygdepride utgår, men arrangørene legger likevel ikke vekk planene om Pridefeiring. I tillegg til nettbutikk overføres årets program til 2021. Noe digitalt innhold vil også bli gjennomført.

– Vi tar med oss masse av det programmet vi har booka i år, til neste år. Så mye er allerede klart til 2021. Blant annet to ungdomskvelder i Ørsta og Volda med foredrag og forskjellige ting. Så kommer vi antakeligvis til å gjennomføre noen appeller digitalt nå i år. I tillegg til at vi vil poste linker og videoer til det som skjedde tidligere år. Hele paraden ligger for eksempel ute på nett.

Som en frivilligdrevet organisasjon er Bygdepride avhengig av sponsoravtaler. En viktig grunn til at driften kan fortsette i 2021 er at Sparebank 1 Søre Sunnmøre besluttet å ikke trekke tilbake sin støtte som medarrangør.

– Det betyr jo at vi lander på beina økonomisk. Vi hadde allerede gjort innkjøp av merch til årets festival som vi ikke kunne returnere. Det at vi beholder den støtten gjør at vi kan planlegge neste år uten å være usikre på om vi får til det vi ønsker. Det er veldig viktig. Vi var heldige på den måten.

- Her trykker Anbjørn og jeg på knappen til facebook-siden Ørsta/Volda Pride, som senere ble Bygdepride Ørsta/Volda. Då var vi i gang. Foto: Bygdepride Ørsta/Volda

Skeiv i søkelyset

– Til nå har det vært to utgaver. Hvordan har du selv opplevd dem? Sitter du igjen med noen minneverdige øyeblikk?

– Flere. Det første året var det festarrangementer hele tiden, men i fjor greide vi å legge til mer faglig innhold. Jeg husker vi hadde en markering på Ivar Aasen-tunet der temaet var «historie». Vi kalte arrangementet «Våre historier» og lot ulike mennesker fortelle om sine erfaringer med å leve som skeiv. Det var mektig.

Det er naturlig nok ikke alle skeive som vil være en del av søkelyset. Sæbønes forteller at flere frivillige, spesielt eldre, gjerne vil være med, men er skeptiske til å for eksempel bli fotografert under festivalen.

– Det er kjekt å se i ettertid av festivalene at unge står fram, men det er viktig å få sagt at det ikke er noe mål for Bygdepride å få folk til å stå fram. Det som er viktig for oss er at ingen lenger skal måtte flykte fra bygda fordi de er den de er. Det er ikke noe problem at folk flytter for å få seg utdanning eller arbeid, eller fordi de får seg kjærester, men vi ville få fram at det å være skeiv ikke er noen grunn til å flytte. For historisk sett har det vært en av årsakene til at skeive folk har flyttet herfra.

Han sier det er flott at folk har lyst til å være med, og at det ikke skal være noe krav om at man må være talsperson bare fordi man er skeiv.

– Anbjørn og jeg merker at det er vi som har stått i det offentlige, i intervjuer og på tv og så videre, men noen må jo det også. Det tåler vi.

Arnbjørn Steinholm Frislid pakker varer fra nettbutikken. Foto: Bygdepride Ørsta/Volda

Kampen videre

Sæbønes sier han er trygg på at Bygdepride er kommet for å bli.

– Vi har fått mye respons etter at vi avlyste, på den måten at folk syns det er leit fordi det var noe de så fram til. Det har vi også hørt fra kirka. Fordi festivalen skulle være uka før 17. mai er det også for mange en viktig del av russefeiringa. Så det er veldig leit å måtte avlyse.

Om fremtiden sier han at Bygdepride vil være både nødvendig og ønsket i lang tid framover. Selv om enkelte miljøer ble provosert over at kirken ville samarbeide med festivalen, vil de ikke gi seg. De strukturerer allerede arbeidet i styret slik at alt ligger klart til fremtidige arvtakere.

– Det er jo en kontinuerlig kamp og prosess, for spesielt unge som har behov for å kjenne at bygda setter pris på en, uansett hvem man er. Det er en viktig bit av Bygdepride – annerledeshet generelt. Det at det er lov til å være den man er.