Oslo Pride LogoOslo Pride Logo
19. juni – 28. juni 2020

De sårbare blant oss - en samtale om sexarbeid med Andrés Lekanger

I skrivende stund har Andrés Lekanger vært sexarbeideraktivist i nær et tiår. I løpet av denne perioden har han vært engasjert i Pion – Sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge og gitt ut en bok om debatten rundt sexarbeid, tittel Prostitusjon, i serien «Pro et Contra».

Tekst av Lee Kvåle
Bilde av Jørn Larsen

For tiden er Andrés travelt opptatt med forberedelser til Oslo Pride, hvor han blant annet skal delta i en presentasjon på Pride House om å være hivpositiv i dag. Han hadde heldigvis likevel tid til å møte oss på Grünerløkka for å snakke om sexarbeideraktivisme og debatten rundt sexarbeid.

- Kan du fortelle litt om bakgrunnen til at du ble sexarbeideraktivist?

Jeg var i en studentorganisasjon, Skeivt forum, som nå heter Skeivt studentforum. Jeg var leder der, og vi ønsket å ha en debatt om mannlige sexarbeidere, ettersom det var et ikke-tema i 2008. Jeg kontaktet Pion og Pro-senteret og spurte om de ville gjøre noe sammen under Pride, eller Skeive dager som det het da, i 2009. Jeg fikk da en veldig god relasjon med Pion, og så hoppet jeg fra Skeivt studentforum over til Sexarbeidernes interesseorganisasjon.

Jeg tenker jo at som skeiv mann som er ikke-monogam, fetisjist, hivpositiv, så er det jo linker der – jeg kan kjenne på hvordan man blir forsøkt styrt av normer i samfunnet. Det tenker jeg at skeive generelt har til felles med sexarbeidere, selv om det nå ikke lenger er noen straffelov med tanke på hiv og det å være skeiv. Sånn sett er sexarbeidere i dag i en mye mer undertrykket posisjon enn det skeive er.

- Du foretrekker begrepet sexarbeid over andre begreper. Hvorfor er dette et bedre begrep i dagens debatt?

Det kommer selvfølgelig veldig an på kontekst. Om man skal diskutere med noen kan det være veldig fort gjort å henge seg opp i en debatt om semantikk, og da kan det være bedre å legge vekt på handling – sexselgere, sexkjøpere, etc. Jeg vil helst diskutere sak og ikke gå inn på diskusjonen om det skal hete sexarbeid eller prostitusjon.

- Du har nevnt tidligere at du vil debatten om sexsalg skal styres av de som faktisk driver med det selv, men det har heller sjeldent vært slik at de har fått stått frem og tatt samtalen. Hva tror du er grunnen til dette?

Jeg opplever at flere og flere med erfaring med å selge sex kommer fram og deltar i debatten. Innenfor det skeive miljøet så har vi jo sexarbeidere med verv innad i de skeive organisasjonene, i Pion har vi en veldig aktiv gruppe for tiden som består av cismenn, ciskvinner, transmenn, transkvinner, og også i internasjonal sexarbeideraktivisme er det mye som skjer.

Men det er jo basert i at om du sier at du selger eller har solgt sex så blir du møtt med en hel rekke fordommer – folk får mange idéer om hvem du er. Det er et stort stigma om at det må være noe galt med en fordi en har solgt sex, eller at man ødelegger seg selv fordi man selger sex.

Debatten vi har om kjøp og salg av sex er jo også veldig svart/hvitt, det er veldig lite plass til nyanser. Det er nok mange som føler på at de ikke hører hjemme i hverken Lilja 4-ever-fortellingen på den ene siden, eller i den lykkelige eskortefortellingen på den andre siden. De føler da at det ikke er noen plass til dem i en så polarisert debatt.

Bilde: Logoen til Pion - Sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge

- Norges lover rundt sexsalg gjør ikke selve yrket ulovlig, de er fokusert på kjøperen og hallikvirksomhet. Hvordan påvirker disse lovene de av oss som selger sex?

Angående sexkjøpsloven: alle som selger sex gjør det fordi de trenger penger, og våre lover har kriminalisert inntektskilden. Det betyr at om du fortsatt har lyst å tjene penger, så må du beskytte kundene dine mot politiet. Da får du mindre råderett over den situasjonen du er i, fordi ting må foregå på kundens premisser.

Hallikparagrafen gjør det ikke forbudt å tvinge noen til å selge sex, eller å utnytte noen i sexsalg, den gjør det forbudt å organisere, eller å legge til rette for sexsalg. Å selge sex alene øker risikoen for å bli voldtatt, banket eller ranet. Om man vil redusere den risikoen gjennom å selge sex sammen med andre, er dette hallikvirksomhet. Dette betyr at den tryggeste måten å selge sex på er kriminalisert.

- Hva er argumentene for å opprettholde disse lovene?

Ett argument er at man mener de på en eller annen måte forhindrer eller bekjemper menneskehandel. De bygger på en idé om at med sexbransjen kommer det annen type kriminalitet – dette er etisk problematisk fordi det er en lovlig part, altså sexarbeid, som blir mål og middel for å utrydde noe annet som er uønsket. Men i bunn og grunn tenker jeg at det handler om en idé om at sexsalg i seg selv er iboende skadelig for individ og samfunn.

Bilde: The Red Light District i Amsterdam er blant de vanligste assosiasjonene mange har til sexarbeid i dag.
Bilde fra PublicDomainPicturesPixabay

- Det er en problemstilling med ganske stort omfang, hva vil du se på som de langsiktige målene for sexarbeideraktivisme?

Å endre tematikken og debatten til å handle om sexsalg som et arbeidsrettighetsspørsmål og som et helsespørsmål. Målet er også å flytte fokuset, så i stedet for å bekjempe sexarbeid vil vi heller bekjempe de underliggende årsakene til sexsalg, altså fattigdom, rasisme, homofobi, og andre former for diskriminering – alt som gjør at folk faller utenfor arbeidsmarkedet.

- Hvilke konkrete endringer håper du vi ser fremover?

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å fjerne eller endre hallikparagrafen. I alle fall få den til å spesifisere at er det å utnytte andre som er kriminelt. Dette ville gjort det lovlig for sexarbeidere å sikre seg en tryggere arbeidshverdag.

Debatten rundt sexarbeid i Norge er polariserende, og et vanskelig tema å nærme seg, også i skeive miljøer. Som skeive aktivister kan vi likevel ha empati for den vanskelige posisjonen en er i uten beskyttelse fra loven, og kan kjempe for en tryggere hverdag for de mest sårbare blant oss.

Andrés Lekanger deltar som nevnt i presentasjonen «Hiv-positive er smittefrie - møt åpne unge som lever med hiv» på Pride House mandag 17. juni.