Oslo Pride LogoOslo Pride Logo
19. juni – 28. juni 2020

Styrken i annerledeshet - et intervju med Vegard Saue Martinsen fra Vegards Verden

Vegard Saue Martinsen (26) sitter i skyggen under et tre ved Nationaltheatret. Foran ham strømmer en tilsynelatende endeløs folkemengde nedover Karl Johans gate. Oslo Pride har nådd sitt høydepunkt – Prideparaden. Selv om klokka snart er fire på ettermiddagen, og flåten hans for lengst har nådd sin endedestinasjon, er paraden langt fra over. Vegard har ventet lenge på denne dagen.

Tekst av Caroline Ugelstad Elnæs
Bilde av Hedda Marie Westlin

Hva føler han nå som den endelig er her? Han er overveldet, og det er vanskelig å sette ord på følelsene. Etter å ha tenkt seg litt om utbryter han plutselig:

– Jeg har aldri sett så mange mennesker være glade samtidig før!

Lov til å være annerledes

Det finnes mange historier om skeive personer som vokser opp på små plasser, og hvordan dette gjør at de har vanskelig for å akseptere seksualiteten sin. Enda vanskeligere er det å fortelle noen om det når alle i bygda kjenner hverandre. Selv er Vegard fra lille Evenskjer i Skånland kommune i Troms. Tettstedet har litt i underkant av 800 innbyggere.

– Jeg gikk på barneskolen da jeg først begynte å skjønne at jeg er skeiv, at jeg hadde følelser for både jenter og gutter. Men jeg kom ikke ut før mange år etterpå.

For mange er det vanskelig nok å skulle vokse opp som skeiv. Vegard har cerebral parese og må takle fordommene dette medfører i tillegg. Ifølge Norsk helseinformatikk vil to av 1000 barn som fødes i Norge ha eller få cerebral parese. Dette innebærer ca. 120 nye tilfeller hvert år. Vegard er med andre ord ikke alene, men likevel hører vi lite om cerebral parese og andre funksjonsvariasjoner i det offentlige. Dette vil Vegard være med på å endre. Han vil hjelpe andre som ham med å være stolte av den de er.

– Jeg ble mobbet på ungdomsskolen, forteller han, – det var en veldig vanskelig periode.

Sånt kan man enten la seg knekkes av, eller bli sterkere av. Vegard har valgt det siste.

Mobbing er i dag noe Vegard er veldig opptatt av. Han vil ikke at andre skal måtte gå igjennom det samme som ham. I dag er han ikke lenger redd for å være den han er, og blogging har vært en stor del av grunnen til dette. Gjennom en personlig blogg kom han ut som bifil og begynte sakte men sikkert å skrive om sine erfaringer med å være en del av en dobbelminoritet som skeiv og funksjonsnedsatt. I dag er bloggen en kilde til mye glede. Den er i tillegg en mulighet til å delta i det offentlige rom – til å gjøre ham selv, og andre som ham, litt mindre usynlige.

Vanskelig å forberede seg mentalt

Noen dager før paraden treffer jeg ham på Comfort Hotel Karl Johan, hvor Choice Hotels har sponset ham med rom i løpet av oppholdet. Turen ned fra hjembyen i Troms var lang. På grunn av skoliose kan ikke Vegard reise med fly. Selv på den tiden da han kunne det var det vanskelig å reise. Det er påkrevd at alle passasjerer sitter oppreist under take-off og landing, men det er ikke så lett når man sitter i rullestol. Derfor er det ikke ofte han har muligheten til å gjennomføre turer som denne.

Til Oslo måtte de dermed reise med bil, og med regnbueflagget på dashbordet gikk ferden sørover. Selv litt motortrøbbel i Trondheim kunne ikke stoppe "Prideekspressen", som Vegard kaller den.

Vegard er ikke helt ukjent med Prideparader. I fjor deltok han i Harstad Pride, da det ble arrangert for første gang. Det var en stor opplevelse. Det var viktig for ham å få se så mange likesinnede. Vegard husker det som en feiring av mangfold, og en bekreftelse på at det er lov til å være akkurat den man er, med alt det innebærer.

I år går turen til Oslo for å feire Pride i hovedstaden. På bloggen har han forberedt seg i lang tid, og skrevet hyppige innlegg om hvor mye han har gledet seg til Norges største markering av kjærlighet. Han er godt kjent med oppmøtet i paraden i Oslo. 40 000 gikk i fjor, og i år var det anslått at 45 000 skulle delta i selve paraden. Realiteten ble 50 000 deltakere og 275 000 tilskuere. Det er noe ganske annet enn de 3000 som deltok i Harstad Pride.

– Det er vanskelig å forberede seg på så mange mennesker på forhånd, men jeg gleder meg.

Han har bestemt seg for hvem han skal gå med og valget falt på Norges Handikapforbund sin flåte.

Stemningen var på topp i paraden.
Bilde av Hedda Marie Westlin

Dette er ikke første gangen han er i Oslo. Turene til hovedstaden har blitt mange i løpet av årene. Ofte har det vært på grunn av medisinsk hjelp, men noen ganger har det også vært politisk motivert. Vegard har blant annet vært på Stortinget og snakket om bemanning i helsevesenet. Han håper det kan utvikles et bedre tilbud, slik at folk som er avhengige av hjelp ikke sitter inne når de gjerne vil ut. For Vegard har det at han sitter i rullestol gjort det vanskelig å i det hele tatt komme seg til arenaer hvor han for eksempel kan treffe andre skeive.

Tabu å snakke om sex

Vegard har selv opplevd flere ubehagelige reaksjoner når han har forsøkt å snakke om sex og cerebral parese. Da han kom i puberteten tok han og faren kontakt med helsesøster, i håp om at hun kunne tilby noen oppmuntrende ord. Selv om man er funksjonsnedsatt har man jo en seksualitet, og Vegard og faren gikk ut ifra at dette var noe alle tok som en selvfølge.

I stedet henvendte helsesøsteren seg til Vegards far med en kommentar om sønnen han sent glemmer:

"Det han ikke vet, har han ikke vondt av."

– Når jeg legger ut et innlegg på bloggen min om cerebral parese får jeg masse kommentarer, men når jeg skriver om det å være skeiv blir det plutselig stille, sier Vegard.

Han vet ikke helt hvorfor. Det er nesten som om folk kan akseptere at han er én av delene, men ikke begge to samtidig. Vegard mener det fortsatt er vanskelig å snakke om sexlivet til funksjonsnedsatte. Når man i det hele tatt tar det opp i offentligheten handler det ofte om problemer og ikke så ofte om løsninger, men han er ikke typen som er stille bare for å gjøre andre til lags. Han er ikke redd for å si det han mener.

Et av de mer omdiskuterte temaene Vegard er opptatt av er sexkjøploven, hvor han mener funksjonsnedsattes behov og synsvinkler må få større plass i debatten.

– Mange funksjonsnedsatte reiser for eksempel til Danmark for å kjøpe sex, forklarer han, – for mange er det den eneste måten man faktisk kan ha sex på.

I en tid hvor sexpositivitet er i vinden er det overraskende lite informasjon å finne om såkalt "funkissex". Han er opptatt av at vi må begynne å snakke om det. Spesielt i skolen mener Vegard det er viktig å få inn pensum om mennesker med funksjonsvariasjoner og andre minoriteter.

Jeg tenker at skolen har et ansvar for å lære unge om minoriteter som for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne og andre minoriteter. Jeg tror at unge i dag bruker så mye tid og energi på å passe inn i en såkalt "perfekt verden". Tenker at dersom unge skal få god fysisk og psykisk helse så må en ikke glemme å lære de gode verdier og holdninger. Det som er viktig er at dem lærer at det er liv å ikke være perfekt. Vi lever i dag i et samfunn med mangfold og annerledeshet over alt. Da er det etter mitt synspunkt viktig å lære å inkludere andre rundt seg da dette også kan være med på å redusere mobbing i skolen. Jeg håper at dette blir en del av læreplanen og at det blir hentet inn tverrfaglige ressurser til å gjennomføre dette. – Utdrag fra Vegards blogg

Gjesteforeleser

For Vegard er det en selvfølge at han skal få delta i samfunnet på lik linje med alle andre. SP-politiker Torstein Lerhol er et av hans store forbilder. Lerhol har i likhet med Vegard nedsatt funksjonsevne. De deler også en stor lidenskap for friluftsliv. Det at Lerhol med stor sannsynlighet kan bli ordfører i Vang kommune i Valdres etter valget til høsten er et bevis på at begrensninger ikke trenger å være begrensninger. Annerledeshet kan være en styrke.

Selv om man har en funksjonsnedsettelse er det ingen grunn til at man ikke skal få lov til å jobbe. Derfor er Vegards stilling som gjesteforeleser på UiT i Harstad så viktig for ham. Dit inviteres han med jevne mellomrom til å snakke med helsefagsstudentene om det å være funksjonsnedsatt og hvordan man skal forholde seg til dette i helsevesenet.

– Jeg er spesielt opptatt av å si at folk i rullestol har et sexliv selv om de sitter i rullestol. Det er tabu å snakke om. Sånn burde det ikke være.

Vegard var storfornøyd etter lørdagens parade.
Bilde av Caroline Ugelstad Elnæs

Vegard lyser opp når han snakker om hvor gjerne han vil besøke andre universiteter og institusjoner. I fremtiden håper han på en foredragsturné. Det er en forskjell på å kunne noe i teorien, og å høre om virkeligheten for et ekte menneske. Vegard håper hans erfaringer og historier som en skeiv person i rullestol kan gjøre helsepersonell bedre rustet for å samarbeide med andre som ham. Foreløpig har responsen fra studentene på UiT vært utelukkende positiv. Vegard tror det er fordi de er glade for å få informasjon fra et ekte menneske, og ikke en pensumbok.

– Det er ikke alt man kan lese i en bok, presiserer Vegard, – alle er forskjellige.

Følg Vegard videre på hans blogg: https://vegardsverden.blogg.no/