Skeive historier: forskning, fellesskap og kritiske perspektiver

Velkommen til Kildens årlige pride-seminar!

Kilden inviterer til årets pride-seminar, der vi går i dybden på hvordan skeive historier i Norden og Sápmi har blitt formet, fortalt og utfordret.

Hvilke historier løftes fram i pride-bevegelsen i dag – og hvilke er det som blir oversett? Hvordan påvirker kjønn, funksjonsevne og urfolksbakgrunn hvem som blir inkludert? Og hvordan kan vi bygge bredere allianser mellom ulike rettighetskamper?

Skeiv historie er aldri én sammenhengende fortelling. Den består av mange parallelle, overlappende og til tider motstridende historier som springer ut av ulike geografiske, kulturelle og sosiale kontekster. I Norden har nasjonale narrativer lenge dominert historieskrivingen, mens samiske skeive erfaringer i stor grad har vært usynlige.

Dette seminaret gir et bredt og kritisk blikk på skeiv historiefortelling – fra nasjonale og transnasjonale perspektiver til urfolks- og funksjonshemmingsperspektiver – og inviterer til dialog om hvordan vi kan forstå og formidle skeive historier i dag. Sammen, søker vi å nyansere hva skeiv historie er – og kan være.

Program

Velkommen, ved Kristin Engh Førde, direktør ved Kilden kjønnsforskning.no.

Nordisk LGBT-historie fra national til transnational fortælling, ved Peter Edelberg, studielektor ved Københavns Universitet.

Edelberg viser hvordan nordisk LHBTQ+-historie endrer karakter når den forstås transnasjonalt. Han utfordrer nasjonale rammer som lenge har preget historieskrivingen, og viser hvordan Norge – ofte fremstilt som periferien i forhold til Danmark – i realiteten har vært en aktiv del av et større nordisk og internasjonalt felt helt tilbake til 1950-tallet.

Kjønns- og seksualitetsmangfold i Sápmi: Å skrive fram en ufortalt historie, ved Torjer Olsen, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Olsen tar utgangspunkt i den voksende skeive samiske bevegelsen og arbeidet med å skrive fram kjønns- og seksualitetsmangfold i samisk historie. Han viser hvordan skeive samiske erfaringer og perspektiver lenge har vært usynlige, glemt i en blindsone mellom kjønnsforskning og urfolksforskning.

Panelsamtale: Kritiske blikk på prides historiefortellinger

Hvordan kan interseksjonelle perspektive bidra til mer inkluderende og rettferdige historier om det skeive felleskapet?

Edelberg og Olsen møtes i dialog, sammen med Inger M. Lid, professor ved VID vitenskapelig høyskole. Hun har forsket på medborgerskap, inkludering og omsorg i lys av kjønn og funksjonsevne. Panelet undersøker hvordan pride-bevegelsens historiefortellinger både kan inkludere og ekskludere, og hvordan ableisme kan prege både praksis og narrativer. Samtalen tar opp spørsmål om hvem som får plass i fellesskapet, hvilke erfaringer som blir stående som representative, og hvordan interseksjonelle perspektiver kan bidra til mer inkluderende og rettferdige historier.

Samtalen ledes av Reinert Skumsnes, seniorrådgiver ved Kilden kjønnsforskning.no. Han er historiker og kulturviter med doktorgrad i tverrfaglige kjønnsstudier.

Hvem er bidragsyterne?

Peter Edelberg er LHBT-historiker og universitetslektor ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet. Han har skrevet boken Storbyen trækker: Homoseksualitet, prostitution og pornografi i Danmark 1945–1976 (2012), vært medredaktør for antologien Queer i provinsen (2026) og en kommende antologi om Transnational LGBTQ+ Networks in Europe and the Americas (2026), samt publisert en rekke artikler om seksualitets- og kjønnshistorie.

Torjer Olsen er professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet. Olsen er av sjøsamisk familie fra Tromsø-området. Hans forskningsinteresser inkluderer kjønn i Sápmi, urfolk/nasjonale minoriteter og utdanning, og metodologiske perspektiver i urfolksforskning.

Inger Marie Lid er professor i folkehelse og rehabilitering ved VID vitenskapelig høyskole. Hennes mange publikasjoner inkluderer artikkelen Ableisme på norsk – om diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse (2022), antologien Rethinking Disability and Human Rights: Participation, Equality and Citizenship (2023), og boken Recognising Disability in Higher Education: A Human Rights Perspective (2026).